Sammenligningstest: Tonni's platespillere – kvalitet for vinyl, dvs. de litt bedre platespillerne

Vi ba om et budsjett på rundt 1000 euro (+/-10 %) for det best mulige instrumentet for testen.

Denne prisklassen representerer et nivå der du allerede bør få et instrument av svært høy kvalitet og lyd av høy kvalitet. Denne prisklassen er ennå ikke i high-end-verdenen, men når det gjelder grunnleggende konstruksjon, materialer og tonearm, er den allerede klart over amatørbruk.

Instrumentene som er inkludert i denne sammenligningen gir også svært forskjellige perspektiver på hva du kan få for tusen euro. Det som samler oss er innsatsen for å tilby et instrument for lytting til vinyl som ikke bare er anstendig – men faktisk bra.

Importøren/merkerepresentanten måtte også velge mulig pickup-alternativ og om spilleren hadde en innebygd RIAA-equalizer/forforsterker eller om den kom med en separat equalizer. Uansett måtte RIAA-equalizeren inkluderes i pakken på en eller annen måte, og også i budsjettet.

En platespiller trenger alltid en RIAA-equalizer/forforsterker, fordi lyden som er tatt opp på vinylplater av tekniske årsaker er modifisert på en slik måte at lave frekvenser dempes og høye frekvenser fremheves. Under avspilling må lyden korrigeres tilbake til sin opprinnelige form. I tillegg er signalet som produseres av platespillerens pickup svært lavt. Den må også forsterkes slik at den fungerer med en vanlig forsterker. Dette gjøres med en såkalt RIAA-equalizer (RIAA = Recording Industry Association of America: organisasjonen som en gang definerte standarden for dette).

Mange forsterkere (bortsett fra svært gamle) har fortsatt ikke RIAA-equalizer/forforsterker (Phono-inngang), og selv om de har det, er den ofte av svært dårlig kvalitet. På den annen side inkluderer stadig flere platespillere en innebygd RIAA-equalizer, slik at spilleren enkelt kan kobles til en hvilken som helst linjeinngang. I praksis har disse interne equalizerne til spillerne også ofte vist seg å være bedre enn forsterkernes egne, spesielt i den lavere prisklassen. Et annet alternativ er å kjøpe en separat RIAA-equalizer etter spilleren, noe som selvfølgelig gir mer fleksibilitet i valg og kanskje også bedre lydkvalitet.

Alle testenhetene unntatt Rega Planar 2 hadde innebygd RIAA-equalizer. Rega-importøren kom derfor frem til en løsning der platespilleren ikke har innebygd RIAA-equalizer, men i stedet selger en separat Rega Fono Mini A2D MK2 RIAA-equalizer til en pris av 159 euro. Rega var også en «custom» konfigurasjon ved at spilleren, til en pris av 699 euro, kunne utstyres med en bedre (eller i det minste dyrere) pickup som et alternativ. I dette tilfellet kostet Rega Nd3 MM-pickupen 250 euro (+100 euro som et alternativ). Med prisen på hele pakken totalt 958 euro.

Pro-Ject er også en slags «spesialutgave». Pro-Ject T2 Super Phono selges vanligvis med en Sumiko-pickup for 699 euro, men som et alternativ kan spilleren også kjøpes med en Ortofon 2M Bronze-pickup for 399 euro, og for ytterligere 300 euro. Så totalt 999 euro.

Andre instrumenter var basert på en produsentspesifisert pakke med en innebygd RIAA-equalizer/forforsterker og en spesifikk standardboks.

Det finnes uansett ikke mange produsenter av stemmebokser lenger, så det er ikke mye valg i denne forbindelse. Som en stemmeboks på flere instrumenter Det var den samme Ortofon 2M Red. Litt «kjedelig» i seg selv, men den viser i det minste hvordan den samme boksen fungerer i forskjellige kombinasjoner.

Argon Audion og dermed også Pro-Ject bruker også Ortofon-pickuper, men den mye høyere kvaliteten 2M Bronze. Thorens bruker Audio-Technicas AT VM95E-pickup. Og Rega bruker sin egen Rega Nd3 MM-pickup. Alle pickupene var MM-pickuper (Moving Magnet) når det gjaldt virkemåte.

En platespiller er ofte også en del av interiørdesignet hjemme, kanskje til og med en «uttalelse» om takknemlighet for musikk og tradisjonelle vinylplater. Derfor er det slett ikke en ulempe at spilleren også ser bra ut og til og med tiltrekker seg oppmerksomhet. De seks spillerne i testen ga ganske forskjellige syn på hvordan en platespiller verdt rundt tusen euro ser ut og føles.

Argon Audio TT-4 er et remdrevet og helmanuelt instrument. Det skiller seg ut fra de andre med sitt svært høye kvalitets- og verdifulle utseende. Den svarte glanslakken på kroppen er fin og klassisk, men på den annen side er det det eneste alternativet. Detaljene er på topp, og følelsen er av høy kvalitet. Tonearmen i karbonfiber fremhever den moderne tonen. Vektmessig var TT-4 den nest tyngste i testen, noe som bidrar til følelsen av kvalitet.

Dual CS 529 BT er også remdrevet, men det eneste helautomatiske instrumentet i gruppen. Instrumentets stive kropp er overflatebehandlet med sort ask eller brun valnøttfiner. I hvert fall i svart ser instrumentet litt ordinært og til og med litt gammeldags ut. Detaljene er ikke spesielt luksuriøse, og det hele kan virke litt rotete og til og med uferdig. En smakssak, selvfølgelig.

Pro-Ject T2 Super Phono representerer et svært minimalistisk og, kan man si, «lett» design. Glassfatet tilfører raffinement, men selve kabinettet ser ikke nødvendigvis spesielt verdifullt ut. Dette er forståelig, ettersom en stor del av pengene har blitt brukt på en dyrere lydboks. Som sådan var kvalitetsinntrykket ikke upassende. Drivenheten her er også en belte, og spilleren er helt manuell. Testenheten hadde en matt hvit finish, som er stilig og glir lett inn i interiøret – spilleren er også tilgjengelig i blank sort og valnøttfiner.

Regal Planar 2 er svært lik Pro-Ject både i konstruksjon og stil: Remdrevet, håndholdt, minimalistisk, «lett», glassfat. Det finnes flere etterbehandlingsalternativer, som blank hvit, svart, rød og valnøttfiner, slik at du kan velge utseendet i henhold til interiøret ditt. Det er imidlertid rom for forbedring i detaljene og finishen: Støvdekselhengslene er spinkle, og dekselet forblir bare åpent når det løftes til en 90-graders vinkel, den faste signalkabelen er en litt grov løsning, og hastighetsendringer må gjøres ved å flytte remposisjonen på drivhjulet. På den annen side er denne visse askesen også en del av Rega-stilen.

Technics SL-1500C er en direktedrevet og manuell spiller designet for profesjonell og DJ-bruk fra Technics. Den klart mest robuste i testen – nesten 10 kg gir et massivt og også høykvalitetsinntrykk. Utseendet er teknisk og kanskje til og med litt verktøyaktig, noe ikke alle synes er spesielt elegant. På den annen side skiller den seg også ut fra mengden. Etterbehandlingsalternativene er matt svart, hvit og sølv. Kvalitetsinntrykket er overbevisende.

Thorens TD 402 kombinerer en klassisk, men likevel særegen følelse. Det remdrevne og manuelt betjente instrumentet har til og med en moderat verdifull følelse. Detaljene er av høy kvalitet, og finishen er av høy standard. Kroppen er laget av blanklakkert mørk valnøtt eller svart, og toppen er laget av anodisert aluminium, noe som gir en fin kontrast og gjør Thorens visuelt interessant.

Vi målte platespillerens hastighetsnøyaktighet, vingling og vibrasjon, spillerens avspillingsrespons (den kombinerte avspillingsresponsen fra pickupen og spillerens RIAA-equalizer), kanalseparasjon, signal-til-støy-forhold og forvrengning. Vi analyserte også spillerens følsomhet for ekstern interferens (hovedsakelig mekanisk følsomhet for vibrasjon). Justeringene ble kontrollert mot produsentens anbefalte verdier.

Måleresultatene fra platespillere kan virke teknisk beskjedne sammenlignet med digitale lydkilder. Imidlertid er mange av de såkalte «ufullkommenhetene», som små frekvensvariasjoner (jitter), støy eller harmonisk forvrengning, også de egenskapene som på sitt beste gjør vinylavspilling varm, harmonisk og, for mange, høres mer naturlig ut. På godt og vondt.

Platespillerne i testen viste seg å være ganske forskjellige i målingene. Dual og Technics skilte seg ut med best hastighetsstabilitet (WRMS-fluktuasjon ~0,07–0,08 %), mens Argon og Thorens sakket litt etter (0,10–0,13 %). Det var også forskjeller i frekvensresponser: Dual var mest konsistent, mens Technics' diskant falt tydeligere etter 10 kHz, noe som sannsynligvis gjør lyden mykere. Rega var praktisk talt mest lineær fra bass til diskant, med bare et lite fall i de øvre frekvensene.

Når det gjelder kanalseparasjon, kom Dual og Rega ut på topp (~27 dB), mens Argon var svakest (~21 dB). Thorens oppnådde den beste sporingsevnen i testen (90 µm), de andre holdt seg på rundt 60 µm, Argon og Rega litt under. Harmonisk forvrengning forble moderat i alle, men med Regal steg den litt høyere (3,3 %), mens Pro-Ject målte den reneste (1,9 %).

Chassisisoleringen avdekket de største forskjellene: Technics viste den klart mest konsistente dempningen og slapp ikke lavfrekvensforstyrrelser inn i chassiset på samme måte som Argon eller Thorens, hvis basstopper steg over 90 dB.

Til syvende og sist er det imidlertid alltid hvordan lyden låter som avgjør helheten, ikke bare taktartene. Målinger spiller fortsatt en viktig rolle: de bidrar til å forstå de tekniske forskjellene mellom instrumenter, gir indikasjoner på hva for eksempel en viss mykhet, livlighet eller noen ganger stramhet i lyden kan skyldes, og avslører strukturelle trekk som også kan påvirke slitasjen på plate og penn på lang sikt. Det finnes også en egen seksjon om målinger med forklaringer og analyser.

Det viktigste er imidlertid hvordan instrumentet høres ut når man spiller på det. Vi lyttet til instrumentene med flere lydprøver fra rock til pop og jazz, og ikke et eneste instrument skuffet oss skikkelig. De hørtes alle bra ut, og vi opplevde ingen rørbladforvrengninger.

Det ble fortsatt funnet forskjeller, spesielt i lydens natur og i noen tekniske målinger, som vingling, frekvensrespons, kanalseparasjon og kroppens isolasjonsevne. I praksis forble imidlertid disse forskjellene så små at få legger merke til dem som sådan: oftere forklarer de lydens personlighet enn de faktisk bestemmer den. Til syvende og sist er det helheten, måten instrumentet spiller musikk på, dets stil og essens som avgjør.

Argon Audio TT-4 spesialutgave overbevist med sin finish og høykvalitets Ortofon 2M Bronze-pickup, som ga åpenhet og en følelse av rom i avspillingen. I resonansmålingen oppførte kanalene seg litt ujevnt, og hastighetsstabiliteten var under mellomregisteret, og kabinettisoleringen slapp lave impulser gjennom lettere enn de beste. Lyden var imidlertid behagelig og balansert, den interne forforsterkeren var av høy kvalitet, og kabinettet var klart mer verdifullt for prisklassen. Med en ekstern RIAA ville du sannsynligvis fått enda mer ut av spilleren.

Dual CS 529 BT skilte seg ut med sin automatisering på toppnivå, Bluetooth-muligheter og teknisk balanserte målinger. Resonansen var kontrollert, kanalseparasjonen var best i testen og frekvensresponsen var den flateste, med bare små avvik på 3–4 dB. Hastighetsstabiliteten var på nivå med Technics, og forvrengningen forble lav. Dempingen av chassis var god, men litt under Technics. Lyden var balansert, lett tilgjengelig og litt fremhevet i diskanten, med dempet bassgjengivelse. Når det gjelder brukervennlighet og funksjoner, var Dual testens klare vinner, selv om utseendet var litt beskjedent.

Pro-Ject T2 Super Phono + 2M Bronze tilbød en raffinert, forfinet og tydelig gjengivelse. Resonansen var godt kontrollert, og forvrengningen var klart lavest av alle. Frekvensresponsen falt forsiktig fra bass til diskant, men på en kontrollert måte. Oscillasjonen og chassis-isolasjonen var god, men ikke helt på toppen av Technics eller Dual. Diskantgjengivelsen steg til det beste i testen, takket være den fine nålen til 2M Bronze-pickupen. Totalt sett var Pro-Ject varm, dynamisk og lett å lytte til, om enn litt kjedelig i utseendet.

Rega Planar 2 + Nd3 + Fono MM combo utmerket seg med sin musikalitet, luftighet og åpenhet. Resonans kunne ikke måles tydelig, noe som sannsynligvis indikerer distribuert demping. Frekvensresponsen var praktisk talt den mest lineære, kanalseparasjonen var utmerket og kroppsdempingen var jevn uten sterke topper. Sporingsevnen var litt mer beskjeden, og forvrengningen steg til det høyeste nivået i testen, noe som kan være relatert til armens struktur. Regaens lyd hadde imidlertid rom, renhet og et raffinert mellomregister, der Nd3-høyttaleren og den eksterne Fono MM-forforsterkeren jobbet tett sammen.

Technics SL-1500C var teknisk sett det mest balanserte instrumentet i testen. Direktedriften, det robuste huset og den kjerneløse motoren sørget for best mulig hastighetsstabilitet og utmerket demping. Resonansen var kontrollert, kanalseparasjonen var gjennomsnittlig og frekvensresponsen var god fra bass til mellomtone, selv om diskanten falt tydeligere etter 10 kHz i målingene. Dette var ikke forstyrrende, og lyden var ren, kontrollert og spesielt sterk i bassen. Den interne RIAA-en viste seg å være ganske kompetent. Konstruksjonsmessig er Technics solid og vellaget, men utseendemessig er den mer teknisk enn elegant.

Thorens TD 402 På den annen side holdt den ånden av klassisk design og tilbød en varm, litt mørk gjengivelse. Sporingsevnen var best i testen og kanalseparasjonen var god, men resonansen holdt seg på det laveste, noe som kan gjøre instrumentet mer utsatt for forstyrrelser i svært lave frekvenser. Vinglingen og forvrengningen forble moderat, men kroppen slapp gjennom lave frekvenser mer følsomt. Thorens' egen forforsterker nådde ikke helt opp i testen, og en ekstern RIAA ville sannsynligvis fått mer ut av instrumentet. Uansett var lyden varm, romslig og behagelig for mange – mykhet kan også være en liten tetthet for andres øre.

Til syvende og sist er nøkkelen til platespillere hva slags lyd du liker best. Vinyl er fortsatt i stor grad et spørsmål om smak – det er et analogt avspillingsmedium der små ufullkommenheter ikke alltid blir sett på som feil, men ofte som en del av sjarmen.

Vi målte platespillerens hastighetsnøyaktighet, vingling og vibrasjon, spillerens avspillingsrespons (den kombinerte avspillingsresponsen fra pickupen og spillerens RIAA-equalizer), kanalseparasjon, signal-til-støy-forhold og forvrengning. Vi analyserte også spillerens følsomhet for ekstern interferens (hovedsakelig mekanisk følsomhet for vibrasjon). Justeringene ble kontrollert mot produsentens anbefalte verdier.

Tonearm og stemmekasseresonans

Den felles resonansen til tonearmen og toneboksen forteller oss ved hvilken frekvens armens masse og opphenget til kassen danner den mekaniske egenfrekvensen. Dette er en viktig parameter i en platespiller, ettersom resonans påvirker hvordan spilleren reagerer på små uregelmessigheter i platene (vridning, eksentrisitet) og også det faktum at den ikke treffer musikkens lave bassfrekvenser.

Resonansfrekvensen bestemmes i praksis av den totale massen til tonearmen og kassen, og ettergiveligheten (fleksibiliteten) til kasseopphenget. En tyngre arm og mykere oppheng vil forskyve resonansen lavere, mens en lettere arm eller stivere oppheng vil heve resonansen høyere. Et godt resonansområde ligger vanligvis rundt 8–12 Hz, som er godt over platenes mekaniske feil, men under musikkens bass. Hvis resonansen er satt for lavt, kan en liten ovalitet i platen eller små overflatefeil føre til at tonearmen svinger unødvendig. Hvis resonansen er satt for høyt, kan det forstyrre musikkens lave frekvenser og forårsake en liten unøyaktighet eller summing i bassen.

For eksempel er en 7 Hz resonans relativt lav, noe som gjør spilleren mer utsatt for små fysiske uregelmessigheter i platen, noe som kan forårsake ekstra nålebevegelse og lett ustabilitet. På den annen side er en 12 Hz resonans trygt over platenes feil, men begynner å nærme seg musikkens lave bassfrekvenser.

Et godt resonansområde ligger vanligvis rundt 8–12 Hz, som er godt over platenes mekaniske feil, men godt under bassen i musikksignalet. Hvis resonansen er satt for lavt, kan en liten ovalitet i platen eller små overflatefeil føre til at tonearmen svinger unødvendig. Hvis resonansen er for høy, kan den forstyrre musikkens lave frekvenser og forårsake en liten unøyaktighet eller summing i bassen.

I denne testen ble resonansen til hver instrumentkombinasjon målt ved hjelp av et frekvenssveip på 4–30 Hz av testskiven. De fleste instrumentene viste resonans i det optimale området 8–12 Hz.

Regas kombinasjon skilte seg ut ved at ingen tydelig resonanstopp ble oppdaget i det hele tatt, noe som tyder på et usedvanlig bredt eller godt dempet resonansområde. Et interessant fenomen i seg selv.

I argonresonansmålingen ble det observert sporingsproblemer ved lave frekvenser ved den første målingen, og resonansen stabiliserte seg på rundt 9 Hz. I de gjentatte målingene var det et avvik mellom kanalene: venstre kanal resonerte ved 11 Hz og høyre ved opptil 14 Hz, men ved den tredje målingen flatet den ut på rundt 12 Hz i begge kanaler. Dette gjenspeiler følsomheten til platespiller- og kabinettkombinasjonen for måleforholdene, men holder seg fortsatt innenfor et trygt område som helhet. I noen tilfeller kan tonearmen og kabinettet være så mekanisk følsomme at resonansen opptrer på forskjellige punkter i hver kanal. Dette fenomenet kan skyldes en liten sideveis helning av armen, installasjonen av kabinettet (overheng, asimut) eller asymmetrien i dempingen (som til og med kan skyldes en liten produksjonsvariasjon i kabinettopphenget). Dette forble imidlertid nå et mysterium. Imidlertid ble ingenting uvanlig observert under lytting.

I Thorens' kombinasjon holdt resonansen seg på rundt 7 Hz, noe som er litt under det anbefalte området på 8–12 Hz. Dette forårsaker vanligvis ingen problemer under lytting, men gjør instrumentkombinasjonen litt mer utsatt for mindre mekaniske feil i platene, som lett vingling eller rippling.

Frekvensresponser

Måling av frekvensresponsen forteller deg hvor jevnt platespilleren og pickupen gjengir forskjellige frekvenser, i praksis fra lav bass til høyeste diskant. Samtidig avslører målingen også nøyaktigheten til RIAA-equalizeren, fordi lyden som er tatt opp på vinylplater krever kompensasjon under avspilling: lave frekvenser må forsterkes og høye frekvenser dempes i henhold til en presis standard. Denne målingen brukte instrumentenes egne RIAA-equalizere, i Rega-tilfellet den separate Rega Fono Mini som anbefales av importøren. I prinsippet skal instrumentets egne RIAA-er produsere en helt rett avspillingsrespons, men på den annen side er det også en måte å finjustere instrumentets avspilling på.